Må sikres bedre mot ekstremvær
Fremtidens hus må konstrueres slik at de tåler klimaendringene.

I fremtiden forventes det mildere vintere, mer vind og mer nedbør. Det vil påvirke hvor vi kan bosette oss og hvilke krav som stilles til konstruksjon av nye bygninger. Mer regn krever tettere hus, noe som igjen stiller større krav til ventilasjon i husene.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) utarbeider årlig en nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport. Årets rapport tar blant annet for seg klimaendringer, og utfordringer knyttet til dem. Det konkluderes med at byggeskikken må forbedres, slik at fremtidens hus er bedre sikret mot ekstremvær.

* FUKT: Det forventes kraftigere og hyppigere regnskyll og mildere vintre, derfor må vegger tettes bedre slik at vann ikke trenger inn i husene.
* VIND: Særlig på Vestlandet vil det blåse kraftigere, derfor bør tak forankres bedre.
* SOPP: Fuktigere klima øker faren for soppangrep. Med tettere hus må også ventilasjonen styrkes for å hindre sopp.

- Ekstremvær medfører store utfordringer for det bygde miljø, og i en del tilfeller bør risiko for ekstremvær legges til grunn ved dimensjonering og geografisk plassering av bygninger, sier seksjonssjef Kim Robert Lisø i Sintef Byggforsk.

Fuktskader er allerede en stor utfordring for byggebransjen.
- Fuktskader er den største utfordringen byggenæringen står ovenfor i dag. Tre fjerdedeler av alle byggeskader skyldes fukt, og sopp og råte er en konsekvens av dette.
Mildere vintre og mer nedbør gir lengre vekstsesong for sopp og råte, og levetiden for treveggene kan bli kortere, sier han.

Nye sårbare områder.
Dette må byggebransjen ta inn over seg, slik at fremtidige hus skal stå bedre rustet mot klimaendringene.
- Ved oppføring av nye bygninger må en ha et mer bevisst forhold til klimaendringer. Kommunene har et ansvar for å tenke på klimaendringer i daglig forvaltning, sier avdelingsleder Tone Bergan i DSB.
I sin rapport skriver DSB at uforutsigbarheten i klimaendringer gjør at områder som tidligere ikke er definert som sårbare, likevel kan bli utsatt for påkjenninger som følge av ekstremvær.
Amanuensis Arvid Dalehaug ved NTNU stiller seg bak DSB's ønskede satsing på klimasterke hus.
- Klimaendringer tas ikke hensyn til i bygging av hus i dag, men det burde de. Bygninger må utføres med større sikkerhet mot inntrenging av fukt og med gode uttørkingsmuligheter. Dette har en gjort i værutsatte kyststrøk til alle tider og det blir nå nødvendig å bruke de gode og sikre tekniske løsningene i større deler av landet, sier Dalehaug.
Han fremhever at mer ekstremvær vil øke den maksimale påkjenningen for bygninger, og at de derfor må konstrueres for å tåle de økte lastene.

Kritisk.
Administrerende direktør Sverre A. Larssen i Byggenæringens Landsforening (BNL) ser med kritisk blikk på egen bransje i denne saken.
- Det kan virke som om mange entreprenører og byggherrer ikke har tatt inn over seg denne problematikken, sier Larssen.
Han mener endel hus som settes opp i dag, ikke er nok tilpasset lokale værforhold.
- Når det bygges i stort volum, er det en fare for at utbygger glemmer å bruke lokal kunnskap om klima. Standardiserte løsninger fungerer gjerne ikke like bra på værutsatte Vestlandet som på Hedmarken, forklarer Larssen, som mener bransjen i for liten grad tenker langsiktig på materialvalg i byggeprosesser.
- Om vi bygger godt nok i dag får vi ikke greie på før om 30- 40 år, sier han.

Lokal kunnskap.
I Sintef Byggforsk har de i syv år jobbet med problematikken i prosjektet Klima 2000. Seksjonssjef Kim Robert Lisø bekrefter at lokale klimakunnskaper blir oversett i en del større byggeprosjekter.
- Vår erfaring viser at sentralisert styring av byggeprosessen begrenser mulighetene for lokal klimatilpasning og fuktsikring, sier Lisø.
Han stiller seg bak rapporten fra DSB.

- I fremtiden må hus som bygges, tåle mer enn dagens hus, spesielt på Vestlandet kan utfordringene bli store.

Kilde: Aftenposten

 
<< Forrige        34 av 44        Neste >>
 
 
Skriv ut